Logistikk (Innkjøp)

Produksjon

Markedsføring og Salg

Alle bedrifter må utføre disse funksjonene på en god måte for å overleve. Det er dette bedriften i hovedsak gjør. Kjøper inn, produserer og selger.

I tillegg må de ha ulike støtteaktiviteter, som ikke er essensielle, men som allikevel trengs for at alt skal gå som smurt:

Kontorfunksjoner

Regnskap/økonomistyring

Personalledelse

Forskning og utvikling.

Hvilke systemer man trenger avhenger av hvilken funksjon det er snakk om. Produksjonsavdelingen trenger blant annet systemer for produksjonsstyring. Dette kan være systemer som styrer maskiner/roboter, eller systemer som beregner kjemisk innhold i produkter, eller systemer som man bruker for å holde oversikt over alle produkter og hva som til enhver tid produserers. Personalavdelingen trenger et system for holde orden på personalet (personalregister) og system for lønnsberegning.

Gjennom å satse på IT kan en bedrift oppnå konkurransefordeler. Det vil si at de kan utvikle bedre produkter, eller få lavere kostnader, eller tilfredsstille kundene bedre (fx gjennom et online bestillingssystem på Internet), enn konkurrentene. Dermed kan de tjene mer Penger.

En bedrift kan beskrives slik i form av Hoved og støtteaktiviteter. Vi har også tegnet inn eksempler på informasjonssystemer som kan være aktuelle å bruke.

Ledere vil typisk trenge mer oversiktsinfo over alt som skjer i bedriften. Jo lenger ned man kommer i bedriften jo mer detaljert vil informasjonen være, samtidig vil de ansatte også få mindre og mindre oversikt.

En viktig oppgave til alle ansatte er å lage sammendrag av informasjon, oversikter, resymeer, og sende disse oppover til lederne. Lederne skal så få den totale oversikten og ta de viktige besluttningene.

De ansatte på de lavere nivåene i bedriften (dvs de som produserer, selger, etc) bruker typisk

Dette er systemer som brukes til å styre den daglige drift

Ordrebehandling

Lagerstyring

Produksjonsstyring

Lederne derimot har behov for å analysere informasjon som kommer nedenfra bedriften , og utenfra (Markedsdata; Konkurrentenes priser, økonomiske utsikter, kundenes behov). De bruker derfor programmer som hjelper dem å få oversikt og å finne viktig informasjon i en tilsynelatende uoverkommelig datamengde.

Statistikkprogrammer

Markedsanalyseprogrammer

Systemer for innhenting av markedsdata

Systemer for kommunikasjon med andre ledere og eksperter

Informasjonen de mottar kjører de gjennom slike systemer, slik at de bedre kan ta gode besluttninger. Disse systemene blir derfor kalt for Besluttningsstøttesystemer (BSS).

(Besluttningsstøttesystemer som brukes av toppledere kalles for LIS, Ledelsesinformasjonssystemer. Dette er ofte veldig flexible og Intelligente/kreative programmer. Dvs programmer som lærer, og som er programmert til å komme med uventede/"Dumme" spørsmål. På denne måten kan lederne oppdage nye muligheter)

Ekspertsystemer er Programmer/Databaser som blir brukt som hjelp for Eksperter.

Eksempler:

Programmer som hjelper ved feilsøking i Kompliserte maskiner og Datamaskiner

Skattesystemer som blir brukt at regnskapsførere

Systemer for diagnose av sykdommer.

Det er mange fordeler ved slike s ystemer: Man får økt ekspertise i samfunnet hvis alle eksperter får råd av slike systemer, Ekspertene sparer tid og kan dermed gjøre mer, De vil også ta bedre besluttninger.

I en bedrift vil slike eksperter være plassert både ned og oppe i organisasjonen. (Skatteekspertene oppe, og Reperatørene av datamaskiner nede)

Til sist har vi Kontorstøttesystemer. Tekstbehandling, Regneark, Database, Lønnsberegning, E-mail. Osv

Disse systemene brukes på alle nivåer i en bedrift.

De ulike s ystemenes plass i bedriften kan illustreres slik: