Når kravspesifikasjonen er ferdig skal man gå i gang med å analysere systemet; dvs bestemme hvilke data og funksjoner som skal være med i systemet.

Når man lager et system vil man ofte først lage ulike slags modeller av systemet. En modell er et "bilde" av systemet. Ofte forenklet. Dvs det viser kun noen deler av det, ofte da de viktigste delene.

Modeller av systemet, spesielt detaljerte modeller av vanskelige deler vil være nyttige. De tjener som dokumentasjon for senere, slik at man har noe å se etter hvis ting skulle gå galt, eller man skal utvide systemet.

Å lage datamodeller er mer en ekspertjobb enn en brukerjobb. Når man laget kravspesifikasjonen så var brukerne med i stor grad for å sikre at man fikk et system som er anvendelig. Å lage modeller er en spesialistjobb, men brukerne må allikevel konfereres underveis etter hvert som man lager datamodeller og prototyper.

Det er flere typer modeller vi kan lage.

Den typen vi skal se på i dette kapittelet kalles Funksjonsorientert analyse. Vi lager da modeller som viser hva systemet gjør. (FUNKSJONER)

I Dataorientert analyse setter vi opp modeller som viser hvilke data som skal være med i systemet. Dvs vi tegner datamodeller. (Entiteter og relasjoner)

Når man gjennomfører en Funksjonsorientert analyse skal man sette opp et DATAFLYTDIAGRAM.

Det er et diagram som viser :

• Hvem motar informasjon fra systemet
• Hvem gir informasjon til systemet
• Hvilke data går til og fra systemet
• Hvilke funksjoner utfører systemet
• Hvilke filer bruker systemet

Kravspesifikasjonen er utgangspunktet for et dataflytdiagram

Dataflytdiagrammet vil være et hjelpemiddel i programmeringsarbeidet.

******

Når man lager dataflytdiagrammer starter man som regel med et Kontekstdiagram.

Det viser

Hvor data kommer fra (firkantet boks)

Hvor data havner (firkantet boks)

Dataflyten (Hvilke data går til og fra systemet.

Et kontekstdiagram for et eksamenssystem (det vi har jobbet med) ser ut som følger:

I Et 0-diagram tegner vi hver jobb(funksjon) i systemet som en liten sirkel. Disse binder vi sammen Dataflytpiler. Pilene symboliserer data ut og inn av hver funksjon. Sirklene kalles for Prosesser. De skal vise at her skjer det en bearbeiding av data.

I 0-diagrammet skal vi også ha med DATAFILENE. Dette er tabellene/entitetene der informasjonen blir lagret. Disse kan man spesifisere mer eller mindre nøyaktig. Det er vanlig å bare tegne et lagringssted og kalle det for Database. Som på figuren under.

Dataflytdiagrammer danner et godt utgangspunkt for en dialog med brukerne. De er enkle å forstå og kan lett forandres etter hvert som behovet for endringer melder seg.